Sylinderprosess

Tilbake

Sylinderprosessen

Sylinderprosessen hadde to hovedvarianter for hvordan sylinderen ble laget.

I den tidlige varianten av prosessen ble det brukt en blåseteknikk. Først ble en glasskule blåst opp i enden av et blåserør. Når ønsket omkrets var oppnådd, begynte glassblåseren å forme sylinderen. Dette ble gjort ved å varme opp glasskulen på nytt i en ovn og svinge den i en renne med en pendelbevegelse, slik at kulen ble strukket ut til en sylinderform. Dette krevde stor håndverksmessig dyktighet og var en energikrevende prosess for arbeideren.

Den senere varianten, som er vist på bildet, var mekanisert og kunne lage sylindere på opptil 13 meter. Dette ble gjort ved å senke en rund metallstang ned i et bad med smeltet glass, som deretter ble løftet opp for å danne en lang sylinder av klart glass. Fordelen med denne varianten var at man kunne lage større glassruter, samtidig som prosessen krevde mindre fysisk arbeid.

Sylinderprosessen

I begge variantene ble sylinderen først laget, deretter risset opp og delt langs én side før den ble lagt flatt på motsatt side. Sylinderen ble så flyttet inn i en ovn, hvor glasset ble myknet opp igjen og gradvis flatet ut, mens de oppskårne kantene bøyde seg utover. Resultatet var et flatt glassark med rette kanter.

Fordelen med denne prosessen var at den mekaniserte varianten krevde langt mindre arbeidsinnsats, noe som reduserte behovet for arbeidskraft. Siden kantene på produktet var rette, kunne glassruter skjæres ut med minimalt svinn.

Ulempen var at overflatene kunne bli skadet når sylinderen ble delt opp og flatet ut.

Information sourced from The Glassmakers by T. C. Barker and Float: Pilkingtons' Glass Revolution by D. J. Bricknell and in-house.

Pilkingtons historie