I fagsammenheng omtales dette (R_w) ofte som veid lydreduksjonsindeks. Denne verdien gjør det enkelt å sammenligne ulike glassoppbygginger, da den gir ett enkelt tall for glassets totale evne til å redusere støy.

C og C_tr er spektrumtilpasningsledd. Dette er verdier som legges til R_w for å ta hensyn til egenskapene ved spesifikke støyspektre. Nedenfor finner du typiske støykilder for de ulike tilpasningsleddene.

 

Relevant spektrumtilpasningsledd C

Denne verdien brukes for støy som hovedsakelig består av mellom- og høyfrekvente lyder.

Type støykilde:

• Daglige aktiviteter (Tale, musikk, radio, TV)

• Lekende barn

• Jernbanetrafikk (mellom og høy hastighet)

• Flystøy (kort avstand fra rullebane)

• Motorveitrafikk med hastighet over 80 km/t. 

• Industri, fabrikker som hovedsakelig avgir mellom- og høyfrekvent støy.

 

Relevant spektrumtilpasningsledd C_tr

Denne verdien brukes for støy med et betydelig innslag av lavfrekvente lyder (typisk trafikkstøy).

Type støykilde:

• Veitrafikk i urbane strøk

• Jernbanetrafikk ved lav hastighet

• Propellfly

Jet fly (Stor avstand fra rullebane)

• Musikk og lydbilder med mye bass (lavfrekvent)

• Industri / fabrikker som hovedsaklig avgir lav- og mellomfrekvent støy

R_tra verdien er et mål på glassets ytelse over et frekvensområde med økt lydtrykk i de lavere frekvensene. Dette gjør denne skalaen mer relevant for støykilder som for eksempel veitrafikk.Verdt å merke seg: I det norske markedet og i tekniske spesifikasjoner, refereres det ofte direkte til R_w + C_tr når man snakker om dimensjonering mot trafikkstøy, da dette er den standardiserte metoden for å beregne korrigert lydreduksjon for lavfrekvent støy.

Dette er et gjennomsnittlig målenivå for en støykilde over en gitt tidsperiode. Akustiske rådgivere benytter vanligvis denne verdien for å fastslå det utvendige støynivået som legges til grunn ved prosjektering og dimensjonering av bygningen.

Glassets evne til å dempe støy oppgis på flere måter, avhengig av hvor detaljert informasjon man trenger: Frekvens for frekvens: Vi kan vise nøyaktig hvor mye glasset demper ved ulike toner (frekvenser). Dette kalles måling i oktavbånd og brukes ofte av eksperter for nøyaktig planlegging. Éntallsverdier (R_w): Dette er den vanligste måten å oppgi lydisolering på. Her får glasset ett enkelt tall (desibel) som beskriver den totale dempeevnen. Noen ganger legger vi til ekstra verdier (C og C_tr) for å vise hvordan glasset takler spesifikk støy, som for eksempel lavfrekvent bytrafikk.

For å måle glassets lydegenskaper,  monteres en glassprøve  i en teståpning i et akustisk laboratorium, hvor den utsettes for ulike frekvenser. Følsomme mikrofoner sammenligner støynivået på kildesiden med mottakersiden. Dette resulterer i en graf og nøyaktige målinger av glassets effekt ved hver enkelt frekvens. Testkammeret er kalibrert for å sikre at det kun er glassets ytelse som måles, uten påvirkning fra andre faktorer. Vi bruker disse dataene til å presentere ytelsen både per frekvensbånd og som éntallsverdier som  R_w and R_tra.
Tallene viser selve lyddempingen (atenuasjonen).

Ikke alle fly støyer likt. Støybildet varierer stort mellom ulike flytyper. Propellfly har en annen lydkarakteristikk enn militære jagerfly, og kommersielle rutefly skiller seg også ut. Det er mulig å gjøre en tilnærming der støyen fra kommersielle jetfly justeres for å tilsvare veitrafikk (Ctr). I enkelte tilfeller er en profesjonell støymåling den beste måten å fastslå de nøyaktige støynivåene på stedet.

Bruk R_tra skalaen for å oppnå et akseptabelt støynivå innendørs. Vær oppmerksom på at et visst nivå av bakgrunnsstøy er ønskelig, og man bør ikke ha som mål å oppnå fullstendig stillhet (null støy) innendørs.

Jernbanetrafikk har et betydelig innslag av høyfrekvent støy sammenlignet med veitrafikk. En tilnærming kan gjøres dersom det ikke foreligger en formell støykartlegging.

Ja, støy avtar med avstanden. Dette kan beregnes og tas med i de tekniske vurderingene. Omgivelsene, som for eksempel tilstøtende bygninger, kan påvirke støynivået betydelig. Veitrafikkstøy kan også være en utfordring i høye bygninger på grunn av kanaliseringseffekter og lyden som treffer fasaden i ulike vinkler.

Ikke nødvendigvis. Dersom glassrutene har samme tykkelse, er svaret sannsynligvis nei. De fleste opplever en forbedring, men det skyldes som regel bedre tetting rundt vinduene heller enn de to glasslagene i seg selv. Isolerglass (2-lags eller 3-lags ruter) gir deg imidlertid muligheten til å kombinere ulike glasstykkelser og bruke spesialprodukter som Pilkington Optiphon™ for å oppnå betydelige forbedringer.

Akustisk laminat har vanligvis et mykere mellomlag (folie) som endrer glassets egenfrekvens (resonansfrekvens) og sørger for en viss akustisk frikobling mellom de to glasslagene i laminatet.

Luft, krypton og argon utgjør ingen forskjell.

For de vanlige mellomrommene som er tilgjengelige i moderne isolerglass, er svaret nei.
Store avstander (60 mm eller mer) mellom hovedglasset og sekundærglass har derimot en effekt.

Dette er faste frekvensområder som brukes til å dele opp lydspekteret, slik at vi kan analysere hvordan glasset fungerer ved ulike tonehøyder (fra dyp bass til lys diskant).
Oktavbånd (Octave bands): En grovere inndeling av lyden. For hver oktav man går opp, dobles frekvensen (akkurat som på et piano). Standard oktavbånd som brukes i glassmålinger er for eksempel 125 Hz, 250 Hz, 500 Hz, 1000 Hz, 2000 Hz og 4000 Hz.
Tersbånd (Third octave bands): En finere og mer detaljert inndeling. Her deles hver oktav inn i tre mindre deler (en tredjedels oktav). Dette gir akustiske rådgivere mye mer nøyaktige data for å se nøyaktig hvor glasset har sin svakhet eller styrke.

Dette avhenger av hva rommet skal brukes til. Man forventer gjerne at bakgrunnsstøyen i et bibliotek ligger på rundt 30 dB. Hvis du gjør et rom for stille, vil du begynne å lytte etter andre støykilder som du ellers ikke ville ha lagt merke til. Gå derfor for et støynivå som er tilpasset bruken av rommet. Fullstendig fravær av lyd gir en ubehagelig og fremmedartet følelse.

I prinsippet kan alle som har en støymåler gjøre det. Det finnes imidlertid egne foreninger for akustiske konsulenter, og deres medlemmer har den nødvendige kunnskapen for å gjennomføre en støykartlegging og presentere informasjonen på en korrekt og nyttig måte. Uerfaren bruk av måleutstyr vil ikke gi data som man kan stole på

Dette er en justert måling av støy som tar hensyn til menneskets hørsel og hvordan vi oppfatter ulike frekvenser som plagsomme. Enkelte frekvenser irriterer oss mer enn andre. Som et eksempel kan du tenke på lyden av negler som skraper over en krittavle.